Dypdykk i kobbergruver

 

Takket være lokalbefolkningen kan Åmdals Verk vise et unikt bilde av hvordan bergverksdrift ble drevet i Norge.

27_nyh_savis-120gruver (3)Her  i Åmdals Verk er folk svært stolte av historien sin. Derfor har museet dette flotte anlegget å vise fram! Sier daglig leder av Vest-Telemark museum, Dag Rorgemoen.

 

Anlegget ble bygd siste halvdel av 80-åra og forteller historien til både fjellet og verket. Fjellmassivet er det samme som strekker seg til Fyresdal og Moiseberggruvene og likeså helt til Kongsberg og sølvgruvene der.

– Alt begynte med en tysk ekspedisjon bergverksfolk i 1540, fortsetter Rorgemoen.

Hans Glaser ledet an. Det er samme mannen som oppdaget jernforekomstene på Gulset og i Skiens vestmark.

 

Moiseberg i Fyresdal tjuvstartet med sin beyerittmalm som inneholder vismut. I 1689 ble det funnet drivverdig kobberkis i fjellet ved Åmdal. To år seinere var driften i gang.

gruver (4)– Driften i gruvene har vært veldig opp og ned gjennom tidene. Prisene på kobber har naturlig vært veldig avgjørende for virksomheten.

Museumslederen forteller at den litt brokete historien også har vært preget av mange eiere. Blant annet var verket i lang tid på engelske hender. Den siste delen av historien ebbet ut med siste verdens krig.

– Trolig ville driften stanset før krigen, men gruven ble tvunget holdt i gang under krigen.

gruver (1)Alt fjellet ligger med helning på 53 grader, om det så er i Fyresdal, Tokke eller Kongsberg. Det bærer også gruvene preg av. Gruvegangen inn i fjellet når et par hundre meter før den gjør et lite hopp opp – for å følge forekomsten av kobberkis.

 

De lengste gruvegangene går henholdsvis 1650 og 2200 meter inn i fjellet – og ut på andre siden. Drømmen til museet er å kunne sikre gruvene hele veien, slik at man kan gå tvers igjennom fjellet og ut på motsatt side.

gruver (7)– Det gjenstår masse sikring for å få det til, selv om det fysisk er mulig å gå igjennom, fortsetter han.

For turister er det en 250 meter lang vei inn i fjellet som er sikret og åpnet. Den første delen er relativt beskjeden i takhøyden, slik at voksne må gå krokrygget. Hele veien er det lamper i taket. Vel hundre meter inne blir gangen større. Etter rundt 200 meter må man klatre opp en steil trapp for å komme videre. Innenfor dette stedet er det blant annet smie – midt inne i fjellet.

 

gruver (6)I fjellet går det også flere gruveganger, men disse er heller ikke sikret. Reisen inn i fjellet er likevel en unik opplevelse hvor du blir tatt med på en reise tilbake til en forgangen tid. Da lokalbefolkningen først trådde til og hentet tilbake historien, gjorde jobben skikkelig. Dessverre er det ikke blitt tatt vare på noen av de gamle bygningene, men derimot er det bygd opp en kopi av skeidehuset – det er denne som er museet og som leder inn i gruven. Inne i museet er det laget små kopier av de gamle husene som var plassert rundt i det lille lokalsamfunnet. Husene er bygd åpne, slik at du kan se hvordan arbeidet med malmen foregikk på innsiden.

Stolt av museet

– Alt er laget på dugnad her på stedet. Uten dette ville vi ikke hatt et så flott museum å vise bort, sier en ikke ubetydelig stolt museumsleder.

Selv om selve byggene er borte, er det gjort uslettelig spor midt på heia. Når så store mengder stein er tatt ut av fjellet, er det ikke fritt for at slagghaugene er blitt enorme. I haugene skjuler det seg ufattelig rikdommer av historie. Ikke som kan måles i penger, men verdifullt i form av stein. Nettopp derfor får også museet besøk langveisfra.

Gruve for barn

gruver (2)Vi har også sprengt ut en liten gruve for barn. Der kan barna få hakke i fjellet og prøve seg som gruvearbeidere.

 Første gang publisert i Varden 18.juni