Plasserte Telemark på kartet

Nå kan du følgei fotsporene til arbeiderne i brynesteinsbruddene i Eidsborg. Det historiske suset går tilbake til år 700 e.Kr.

Brynestein_1 Hvis Eidsborg stavkirke kunne snakke, ville mye vært sagt om brynestein. Kirken har stått siden 1200-tallet, og allerede da Skien fikk sine kjøpestadsrettigheter i 1358, ble det nedtegnet rettighetene til å handle med den harde sandsteinen som kunne slipe jern sylskarpt.

Arbeidersti

- Vi har tilrettelagt den gamle arbeiderstien fra Vest Telemark Museum ved stavkirken og opp til Brunåsbruddet, forteller trainee Lise Helene Dolva ved Vest Telemark Museum.

Det er hun som har hatt jobben i vinter med å legge alt til rette for at historien skal kunne oppleves av alle som ferdes i Telemark. Veien opp fra museet er rett så bratt, men deretter flater det litt mer ut. Opp til bruddet er stien rundt to kilometer lang, men regn en times gange på grunn av stigningen.

– Målet vårt er å gjøre denne delen av historien mest mulig tilgjengelig for folk, fortsetter hun.

Veien er historien

Veien opp til bruddet er en del av historien. Det er denne veien arbeiderne selv gikk. Ned fra Brunås kan du gå ned den steile stien som er laget delvis i serpentiner ned til riksveien – akkurat slik riksveien selv er laget ned Eidsborgkleivane ned til Dalen.

Mens produksjonen holdt på, var det folk som bar steinen. Og hester. Alt arbeidet ble gjort manuelt. Når steinen var kommet ned til Lastein brygge på Dalen, var det båter som fraktet dem ned.

– Før kanalen ble åpnet i 1892, måtte de laste om flere ganger nedover på veien til Skien, forteller Dolva.

Brynestein_2En ny æra

Telemarkskanalens første del, ble åpnet allerede i 1861. Dermed ble noe av transporten lettere, selv om steinen før det fant veien ut via Gråten. Når kanalen ble ordentlig farbar, trådde Norrøna fabrikker i Porsgrunn overtatt bruddet og laget ferdige bryner i Porsgrunn fram til midt på 1950-tallet.

Grunnlaget til brynesteinen, er sandsteinen som er i Eidsborg. Skiferlagene står nesten loddrett i fjellet. Disse ble varsomt sprengt ut. Først ved hjelp av fyrsetting og vann om sommeren – vann til frostspregning vinterstid, seinere med svartkrutt. Når blokkene var løsnet fra fjellet, ble bryneemnene hugget løs.

Hard og bløt stein

- Hardsteinen var den som ble brukt til eksport, mens blautstein ble brukt av bøndene lokalt.

Naturen brukte lang tid på den første delen av jobben. Den lagdelte sandsteinen, er blitt til ved at små sandpartikler har blitt festet til hverandre med bindemiddel. Der hvor bindemiddelet ikke har strukket til, har det blitt små porer med luft i steinen. Dette ble kalt blautstein. I denne mer porøse steinen, ble sandkornene bedre til å slipe, men vanskeligere å lage gode bryner av. Derfor ble disse brukt mest hjemme av bøndene.

Brynesteiner fra Eidsborg har blitt funnet over store deler av Nord-Europa. Nylig fikk museet i Vest-Telemark en henvendelse om at det var funnet bryner i Nederland. Og kanskje er det nettopp eksporten av disse steinene som gjorde at karttegnerne i Venezia fant det bryet verdt med å tegne inn Skien (Skeen) på kartet da de laget sine imponerende Europakart rundt 1480.Brynestein_3

 

Første gang publisert i Varden 18.juni 2011.