Etappe 9 2010 Dramatisk avslutning

Inferno på strandenSiste dag på stranda ble ikke helt som forventet. Faktisk ble den svært dramatisk. Mer dramatisk enn vi hadde trodd var mulig.

Den gryende starten på den siste dagen før avreise var vi på stranda  allerede i 7-tida på morgen. For å se hvordan livet var der på den tida. Det var ikke dødt, men veldig rolig. Termometeret hadde passert 26 grader, men bare joggere og noen tidlige turgåere ruslet rundt på stranda. Men bølgene var godt på vei til gjøre dagen passe spennende. Derfor var skuffelsen stor i 17-tida da vi på nytt bestemte oss for å ta et bad. Helt flatt vann. Som bestilt begynte havet å gynge en smule. Der jeg lå og fløyt på ryggen og skvulpet i små bølger, kunne jeg se at lyset ble underlig oppe mot Cavalino en mils vei lenger oppe på stranda.

Venezias redningMer tenkte vi ikke over det. Flaggene til livredderne vaiet i betryggende stil, men plutselig farer en av livredderne ut i båten og gir bånn gass på den kraftige motoren. Med buldrende motor og full fart i retning det underlige lyset fosser vannet om baugen på båten som snart blir borte. Vi tenkte ikke noe mer på hva det kunne være, sannsynligvis var det  en ung hvalp som ønsket å følge kreftene i den kraftige båten. I stedet for å skjenke ham noen flere tanker, gledet vi oss over at bølgene vokste seg større og det ble enda mer behagelig å flyte på ryggen.

Da skjedde det. Bulderet fra livredder båten kom tilbake. I stormende fart. Samtidig økte bølgene i kraftig tempo. Egentlig fikk vi aldri helt med hva som skjedde. Alt gikk fort. Bulderet fra motoren ble akkompagnert av flere som fløytet. Aldri har jeg hørt slik fløyting før, men intensiteten og rytmen i fløytene fikk instinktet til å forstå at her måtte vi på land. Uten briller er det sparsomt med sikt for en nærsynt, og når maken er like nærsynt, ble det å følge strømmen av det som sannsynligvis var flere tusen mennesker som stormet mot land.

Idyll på Marina di VeneziaAlt har en ende.Også idyll. På Marina di Venezia var sanden som pisket mot naken hud som blinking med lysene. Selv om bassengene fremdeles kunne friste, fulgte vi planen og kjørte hjem. Allerede ute ved en rundkjøring rett utenfor Jesolo, måtte jeg be vår forrige bils navigasjon om unnskyldning. Den ledet oss på ville veier i fjor, men årsaken er med 115 prosents sikkerhet at jeg tolket den feil og tok en avkjøring for tidlig i en mangearmet rundkjøring. Denne gangen gikk det bra.

 

Dette betyr at vi for denne gang ikke får ligge og dovne oss i skyggen, ikke får rusle rundt i de trange gatene inne i Venezia eller på de merkelige øyene. Men igjen: Hit må  vi tilbake flere ganger. Verden er så stor at vi aldri får sett alt.Og her nede på Veneto er det masse mer å se - og oppleve.

 

RasteplassEn av de merkelige opplevelsene ved å kjøre på de samme stier som før, er at vi plutselig blir "lokalkjente" 2000 kilometer hjemmenifra. Bildet du ser til høyre, er fra en rasteplass helt på grensen mellom Italia, Slovenia og Østerrike. Vi er på vei mot Østerrike, men tar en liten pust i bakken. Pluss skaffer oss den nødvendige vignetten til motorveiene i Østerrike. Her vet de å ta seg betalt for veiene. 7,90 Euro koster det for 10 dagers vignett. Prisen for den Slovenske vet jeg ikke, men den får du også kjøpt her. Ikke så langt fra Villach i Østerrike. Dette er også byen for dem som kjører bilen på toget i Hamburg og hopper over alt det flotte som Tyskland har å by på!

TauerntunnelAlpene er ubeskrivelige. Jeg blir aldri lei, selv om vi har nok av fjell hjemme. Det neste bildet, på venstre side, er fra passet som går mellom Villach og Salzburg. Siden vi kun hadde strekke på beina pause i Italia, ble det her vi byttet ut spagettien med knødl - altså komler. Eller potetball om du vil.


Hullet i fjellet til høyre, ser ikke så skummelt ut. Kanskje. Men dette er identisk med tunnelen som brant i 1999 og hvor en hel rekke menneskeliv gikk tapt. Siden den gang er tunnelen reparert, men også en ny bygget. Tauerntunnel og Tauernpass har fått en ny tunnel ved siden av den gamle. Men etter at den nye er blitt åpnet, er den gamle stengt for renovering. Først sommeren 2011 skal alt være i orden.  Sikkerheten skal ha blitt kraftig forbedret siden den gang.

Etappen denne første dagen av hjemreisen ble en relativt kort etappe, med i underkant av 500 kilometer. Ikke så mange milene etter Salzburg svingte vi inn til sjøen til Kong Ludvig II av Bayern, Chiemsee - til Camping Chiemsee. Dette var en plass vi gjerne kommer tilbake til!Idyll ved chiemsee