Etappe 4 De små steders dag

komfort camping inntalWiesing i TyrolDette er utsikten vår i skrivende øyeblikk. Ikke akkurat storbyferie, men dagen etter at vi forlot München kjennes det helt greit. De små døsige landsbyene ligger som perler på en snor langs Inn gjennom Inntal. Balsam for sjelen.Fru Kokk

 

 

 

 Med et slikt utgangspunkt passer det å starte dagen like døsig. Men stekt frokost ute. Egg, tomater og bacon. Derfor er det bare en ting å gjøre etterpå, nemlig å gå og gå. Og gå. Likevel så må vi gå litt til. Og da gjørr vi det.

 

For første gang mens vi har vært underveis har vi tatt frokosten ute i det fri. Det har liksom ikke fristet veldig mens frostrøyken har fosset ut hver gang vi puster ut. Når sola først kom tilbake, er den også virkelig innstilt på å varme skikkelig opp. I alle fall til rundt 24 grader. Det får holde. Det blir tidsnok for varm.

 

 

Hysj, vi fortsetter med ingenting. Egentlig er verden for stor til å besøke de samme steder flere ganger. På den annen side har vi vært i Inntal fem ganger. Og det vil vi ganske visst fortsette med. Schwaz heter en av byene som egentlig ikke byr på noe som helst. Bortsett fra nettopp det.Rett nok har de sølvgruver her, men siden vi trives best over jorda, blir det med byen. Og kjøpesenteret hvor vi aldri blir lei av Interspar butikken. Det er noe artig med å komme til en liten by nesten 2000 kilometer hjemmenifra, parkere og gå inn i butikken som om det var noe du gjør hver eneste uke.

 

 

 Schwaz - Egentlig er det veldig urettferdig å si at en by som denne ikke har noe nevneverdig å by på. Den er liten, javel, men hva er det egentlig en reiser på ferie for?

 

 Oppleve noe annerledes enn hva du gjør hjemme, for eksempel?Og det gjør du i Schwaz. Og hvorfor kjøre inn til Innsbruck tyve kilometer unna og stå i kø med de andre turistene for å se Goldenes Dachel enda en gang?

 

schwaz Som andre småbyer i katolske områder er det også her en flott kirke. Faktisk en veldig flott kirke. Inne i kirken fikk jeg en aha opplevelse. Særlig etter å ha vært tett på det gamle skillet mellom øst og vest og inne i konsentrasjonsleirene i Dachau. Nemlig minnestavlene etter de falne i begge verdenskrigene. Selv om det som ble gjort av tyskerne og østerrikerne under krigene var forferdelig galt, så var det faktisk også en hel serie med menneskeskjebner også blant dem. 

 Et eneste oppdrag til vi hadde denne dagen, 23. juni 2010. Nemlig å besøke en by som vi besøke under et skikkelig regnvær i 2003. Rattenberg. Byen som er svært gammel,men holdt kunstig i live av de to tingene som er mulig å gjøre akkurat her: Enten kjøper du lokalt laget glass, eller så spiser du. Dermed er det begrenset hvor mye du får gjort her. Og derfor gjorde vi akkurat det. Og intet mer...

 Nå er Gardasjøen neste!