Landsbyen med pasjonsteater

Oberammergau er ikke som andre tyske landsbyer. Sommeren 2007 kjørte vi forbi den idylliske lille landsbyen, totalt uvitende om dens eksistens.
Teatersalenoberammergau landsbyenDen er liten, ikke spesielt vakrere enn andre små landsbyer. Men likevel er det som som fanger deg. For dette er byen med Historie som lever.
Helt tilfeldig kom vi over en annonse i Vårt Land. Denne avisa leste vi to ganger i 2009, den første ledet oss rett til denne landsbyen med 5000 innbyggere.
Geografisk ligger den i Garmish-Partenkirchen.  Vi kom hit via Achensee i Østerrike, en kjøretur som ikke er lenger enn 150 kilometer eller knapt nok det, men på trange veier høyt i alpene. Høye, men ikke skumle - til eventuelt danske lesere. Disse veiene er smale, eller omtrent som norske veier.., men uten stup og store høyder rett ned. Disse kan kjøres uten valium.



Butikk i oberammergauSå. Faktisk ligger Oberammergau midt i triangelet i området hvor vi har lagt igjen litt av vårt hjerte.  Innen korte dagsturer kan du nå Olympiastadion i Partnerkirchen, Zugspitze, Slott Neuschwanstein og Slott Linderhof. Og faktisk også Seefeld og Innsbruck. Vi selv benytte campingplassen "vår" i Wiesing - derfor kom vi via Achensee. Tilbake kjørte vi via de stupbratte veiene ned fra Seefeld hvor stigningen på den brede veien er 16 prosent. Det går fortere.
Nå har du kanskje begynt å forstå hva dette pasjonsspillet handler om? Det kommer mer på neste side.  Men her på denne plassen dreier det seg kun om en ting. Nemlig Pasjonsspillet.  Jesus på veggenDet værer du med en gang du kommer inn. Krusifikser er det jo mye av i katolsk dominerte steder, men Oberammergau tar kaka. Faktisk tror jeg ikke det er en eneste bygning i landsbyen som ikke har en eller annen lenke til pasjonsspillet og Jesus. Nesten litt i overkant.  Fordi selv om byen har sitt å takke for, minner det også litt om historien om Gullkalven. Og her melker de.  Pasjonsspillet er selve livsnerven i landsbyen. Vanvittig godt markedsført!
Butikken du ser over og til høyre, er stappet full av figurer. Etter et ganske kort besøk fant vi ut at det finnes en del mennesker her i verden med en del høyere feriebudsjett enn vårt.  Men for en opplevelse!


Og slik kan du rusle rundt i gatene. Noen steder er det mulig for vanlige mennesker å kjøpe ting, andre steder koster det et helt feriebudsjett alene.
Byen er så liten at du ikke trenger noe kart, bortsett fra at kartet forteller deg en del om hva som er inne i bygningene. Selve teaterbygningen er godt merket, den er du garantert å finne. GPS-en i bilen vår fant den med en gang - og med parkeringsplass med soverett for bobiler rett utenfor.  Men reiser du hit i 2010 eller 2020, skal du nok ikke regne med at det er en mulighet.
Uansett hva du enn gjør og ikke gjør, så må du spasere rundt i hele byen. Uten den turen vil du ikke få det inntrykket av hvordan her er. Man kan mene hva man vil, men dette er en opplevelse enten du liker det eller ei.  Og faktisk finnes flere steder med god mat til en fornuftig pris.  Du behøver bare ikke oppsøke de største stedene som ligger i amerikansk gåavstand fra teaterområdet...