I Gallileo Galileis fotspor

Detaljer
Published: lørdag, 22. september 2012 19:43

Historien kommer rett inn under huden når du går i Padovas trange gater. Hvordan så egentlig Galilelo Galielei ut da han ankom Padova for å undervise på universiteet her? Svaret får du ikke, men fremdeles er auditoriet der...

Sommertur2012C-113Sommertur2012C-121Jeg gjør den kanskje klassiske tabben når jeg kommer til Padova. Nonchelant har jeg latt være å aktivere navigiasjonsenheten i dashbordet på bilen. Byen har bare litt over 200 000 innbyggere, tenker jeg. Det kan da ikke være så vanskelig å finne fram i. Men hva var et egentlig jeg skulle lete etter - hva er det man skal se på i Padova?

Hodet mitt er så fylt av inntrykk. Vicenza er nabobyen, det er det som er Andrea Palladios by. Hva var det nå i Padova? Og hvor skal man parkere for å finne det man ikke vet hva er?

Sommertur2012C-243Gatene blir trangere. Så trange at om jeg hadde hatt campingvogna bak, ville den hengt fast i dørkarmene. Panikken har ikke funnet meg, plutselig åpenbarer en stor plass seg. Prato della Valle. Og rett bak en stor parkeringsplass på Ytsak Rabins plass. Der stopper vi bilen og kommer oss ut.

Den gamle damen som ligger og sover inntil en av de tallrike søylene på Prato della Valle, får  ligge i fred. Lenger bak, inne i skyggen mellom trærne, ligger mange andre. Yngre mennesker. Ved siden av den innerste parken på den gedigne plassen, er det marked. Inne i hodet mitt begynner historien fra bøkene å strømme på. Sommertur2012C-134Så mye at det ikke vil bli mulig å få med seg alt. Den første kirken - og den største - er på denne plassen. Men vi går litt til. Helt på måfo inntil vi får kjøpt et kart i stor målestokk i kiosken rett på motsatt side fra parkeringsplassen. Nå er vi på rett vei.

Jeg skal ta dere med inn i kirken seinere. Den er vakker, akkurat så vakker som denne byen er. Da legger vi merke til det. Sammen med oss rundt i kriken er det mange tursiter. Åpenbare turister, umiddelbart forstår jeg at de er katolske, de korser seg.

Sommertur2012C-281

Her er ingen vennelig vakt som ber kvinnene ta på seg sjal over skuldrene og hekte på seg enda et sjal over hoftene for å dekke den øverste delen av lårene om buksene er korte nok. Både kvinner og menn forstår det selv. Har du for korte bukser, går du ikke inn i en katoslk kirke. Du dekker deg til. Av respekt. Kanskje ikke for Guds hus i seg selv, men for menneskene som bruker kirken.

Disse turistene snakker italiensk. Fordi de er italienere.

Slik er Padova. Den ligger midt mellom Verona og Vizenca, men er herlig fri for de største turistmassene. Dette er byen som italienerne selv reiser til.Sommertur2012C-164 Sjarmen i byen ligger i gatene, med sine vel 200 000 innbyggere, er den ikke stor, men dog heller ikke liten. I Veneto er den den tredje største byen. Og samtidig svært rik på historie.

Huset hvor Galilelo Galielei bodde, befinner seg her. I gata med samme navn. Jeg har vært i gaten, men ikke lett etter huset, simpelthen fordi byen har så mye annet å by på. Men bildet av den gamle mannen som  får alvor får oss til å tro at jorda er rund og at sola står i sentrum, er enda kraftigere brent inn i bakhodet enn det var fra barneskolen av. Auditoriet hvor han underviste er her. Selv om byen har gjennomopplevd to tøffe kriger i nyere tid, har den fremdeles masse gammelt intakt.

Sommertur2012C-195La oss spasere litt til. For nederst i den samme gaten hvor severdighetene er perlet på en snor, finner vi en liten rødsteinet bygning inne bak en eldgammel mur. Dette er et lite kapell som er årsaken til at mange reiser til Padova. Alt annet er bonus. I reisehåndboken min står det at for å komme inn i Cappella degli Scrovegni så må du bestille billett på internett lang tid i forveien. Vi besøkte stedet helt i overgangen mellom juni og juli og kom inn etter knapp times venting...

Inne i kapellet er det ubeskrivelig. Bygningen er absurd utvendig, fordi det er bygd på et glasstilbygg til kapelelt som Enrico Scrovegni bygde tett inn til sitt palass i 1305. Forklaringen finner du  i egen artikkel - fra slutten av september 2012. Jeg kan røpe at dette kapellet er et enestående stykke kunstutstilling hvor det meste av det indre består av to store serier fresker malt av Giotto.