Verdens mest erotiske grønnsak

Detaljer

Published: tirsdag, 07. august 2012 17:52

Franskmenenne ville ikke vite av den da den ble tatt med over grensen fra Italia. I Italia kan de ikke få nok av den. Selv har jeg elsket den fra lenge før jeg smakte den...

Som pur ung leste jeg en bok: "Trampfart på to hjul". Ingen stor klassiker,snarere en unnseeligee bok som handlet om to unge menn som syklet nedover i Europa. Eller faktisk var de to gutter som knapt var konfirmert. Midt inne i denne fortellingen om hvordan de som Napoleon Bonaparte kjempet seg over alpene, havnet de i Italia. Inne på en restaurant, fikk de servert noe de aldri hadde sett før, langt mindre spist. De spiste, tygde og tyngde. Og tyngde. Den rare maten ville bare ikke ned.

Etterpå skjønte de det. Den skulle ikke spises slik. Snarere dyppe bladene i en saus som sto på bordet. Og tygge litt. Artisjokken er litt slik. Jeg husker jeg ble uendelig nysgjerrig på hva denne grønne grønnsaken var. Men i Norge midt i 70-årene var den ikke vanlig i butikkene. For artisjokken vil ha det rett så varmt, for ikke å si tørt.

Min ikke gjengjeldte kjærlighet for denne underlige plante, har forblitt en brusten illusjon. Aldri har jeg forsøkt å gå henne i møte, ikke før jeg begynte å forelske meg  Italia. Så plutselig en dag møtte jeg henne, først på sykkeltur med Venezia til venstre og havet til høyre.

Reisehåndboka mi for Veneto-området begynner å bli slitt. Gang på gang har jeg lest flere av kapitlene. Og akkurat derfor vet jeg også en smule om artisjokker. Nemlig at de dyrkes lidenskapelig på Sant' Erasmo, den lange øye rett utenfor Venezia - den som ikke er Lido . Likevel var det på Mazzorbo jeg møtte henne neste gang. Så kjente jeg dragningen, jeg måtte bare ut til den vakre Sant' Erasmo. Inn til Punta Sabbioni, ta nummer 14 til Treporti, der finner du nr 13.

Spør etter "vapporeto tredieci" og du kommer til artisjokkøya.

Artisjokker kan kokes, grilles eller stekes. Rå smaker de langt fra fortreffelig. Men disse merkelige grønnsakene kan også nytes på enda et vis, nemlig blott ved sin eksistens. Og akkurat det gjorde vi på artisjokkøya. Jo mer jeg så på planten, jo mer forundret ble jeg. For lignet den ikke et ugress? En tistle? Og akkurat det, det er det den er. En tistle. En stygg plante som er så skjønn og som smaker nær himmelsk. Søtlig himmelsk.

Og hvor får jeg det erotiske i fra? Tja, mest for å lure deg til å lese helt til hit. Asparges er en grønnsak som har fått æren av å være maskulin, nærmest et mannlig symbol. Og da kan du selv tenke deg hvorfor artisjokken av de franske pene borgeres fantasi ble omtalt som dens rake motsetning...

Spesielt for artisjokkene på denne øya, er at det også dyrkes flere slag. I alle fall tre, så vidt jeg har klart å lese meg til. Men veldig greie på planter har jeg ikke, bortsett fra at jeg har godt øvelse i å spise dem.

Somen en kuriosa kan jeg nevne at planten faktisk er i familie med asters.

• Forrige
• Neste