Gardesana 2 -Der vinden alltid blåser

Klisjeen blir virkelig. Småbyene ligger som perler på en snor. Så lenge vi er på den østre siden av vannet, stanser det aldri. Den ene byen ligger vakrere enn den neste.

Hold deg på SS249. Bare kjør. Valget er rolig. Noen ganger roligere. Denne veien er overhodet ikke noe å bekymre seg over, den bukter seg langs bredden av vannet og har full bredde.  Disen stenger litt for den mest spektakulære utsikten, men her er mer enn nok å se. Følelsen av å være på oppdagelsesferd er like vidunderlig hver gang. Hva skjuler seg bak neste sving?
Det er ikke fritt for at en kan bli litt blasert når en har reist en del. Mens Gardasjøen blir smalere, ligner den mer og mer på en norsk fjord.  Ikke lenge etter Navene er grensen mellom Veneto og Trentino.Garda Vi nærmer oss alpene. Det vil si, det meste av Gardasjøen ligger ved alpene. Akkurat der hvor fjellene ebber ut og blir Venetosletten.
Vi stanser, går ut. Ute på sjøen gjør en hel haug turister sitt beste for at turistbøkene skal stemme med virkeligheten. Noe seiler åpenbart et regatta. Andre fyker av gårde etter dragene sine. Det blåser ikke veldig inne ved bredden, men farten til kiterne viser at også det stemmer med boka. Her blåser det rikelig. Jo lenger opp mot Riva del Garda, jo trangere blir det mellom fjellene, og jo mer får vinden sjansen til å trykke seg sammen og bokstavelig talt gå inn i seilene.


TroboleDet vakre med dette landskapet, er ikke nødvendigvis at det ligner på Norge. Kanskje mer den for oss litt absurde blandingen mellom alper og syden. Temperaturen er høy, over 35 grader. Fuktigheten er høy, lufta er tung å puste i. Samtidig er det et lite drag fra de kalde alpene. Utrolig at vi et par dager før ankomst satt og så på alpetoppene ble hvitere og hvitere på den dypt inne i Tirol.
Nago Torbole heter byen som har den artige fjellformasjonen du ser på bildet. Artig. Og stilige farver på husene. Dessverre er dette en av de mange byer vi ikke tok oss tid til å studere nærmere. Byen har ikke mer enn knapt 2 500 innbyggere,men har turismen begynte å dra seg til allerede da Østerrike-Ungarn overtok området etter at Napoleon måtte gi det fra seg rundt 1810

Vestsiden av  GArda

. Italiensk ble det først etter at imperiet til Østerrikerne falt etter Den første verdenskrig var over i 1918.
Johann Wolfgang von Goethe fant veien hit under sitt første besøk i Italia. Det var sommeren 1786 hvor han stoppet i Torbole.  Han tok med seg minnene fra det vakre omlandet i sin seinere diktning.


Riva del Garda er enda en by vi passerer, men ikke raskere enn at vi klart ser at her er det en del mennesker med et noe høyere feriebudsjett enn vårt.
På vei nedover langs østkysten av sjøen, møter vi først skilt med forbud for vogntog. Veien blir smalere, men aldri helt smal. Likevel, i perioder er den smal som en norsk landevei uten midtstripe. Og fremdeles møter vi italienere med fri tolkning av hvem som har rett til hvor mye av veien.


TunnelDet er flere steder hvor det er mulig å stanse, men byene ligger ikke lenger som perler på en snor. Igjen blir vi klar over at Gardasjøen er et kapitel som kan lukkes etter en dag - eller du kan sette av hele ferien og reise til nye steder hele tiden. Vi valgte å plukke oppdagelsene med brutal hånd.  Derfor reiste vi rett og slett strakt ned hele veien til Peschiera og Camping Bella Italia.
I stedet reiste vi på ny etappe dagen etter, til Sirmione.