Sirmione - en fantastisk oppelvelse

Hent fram klisjeene på nytt! Sirmione er rett og slett et fantastisk sted å reise til! Velg en by langs Gardasjøen, velg denne!

Ta en titt på kartet og se på denne merkelige formasjon som stikker ut i Gardasjøen som en tynn tarm med hode.
Veien ut er omtrent som de andre stedene i området. Du blir ledet utenom den nye byen på vei mot Rocco Scaliger, festningen som også er portalen til det som faktisk er en liten øy.
Du merker det allerede her. Det er noe spesielt. Sporene etter mennesker går tilbake til 6.-5. århundre f. Kr. Altså 2 500 år siden.
Festningen kan du lese separat artikkel om. Vi er nå i et rike av en annen verden. Poeten Caius Valerius Catullus priset denne byen, og snakket om en villa han hadde i området. Da snakker vi fremdeles 100 år før Jesus Kristus' fødsel og vår tidsregning. Fortifiseringen av byen er trolig fra 4.-500 e.Kr. Den var det romerne som sto for. I følge historiebøkene var Sirmione en fri kommune rundt år 1 000, men ble tatt hånd om av lordene av slekten Scaligeri i første del av 1300-tallet. Scaligeri holdt til i Verona, som jo faktisk er et kort stykke unna. Etterhvert somvenetianerne ble sterkere, rykket de inn. Nesten 200 år etter Scaligeri overtok Venezia i 1405 og holdt byen som sin helt fram til Habsburgerne rev det til seg ved hjelp av Napoleon. Først i 1860 kom Sirmione til å bli en del av kongedømmet Italia.
Byen i seg selv er en perle. Særlig fordi du får trykket historien tett inn til deg.
Du skal beregne god tid i denne byen. Og du må ha på deg gode sko. Er du ikke god til bens, må du finne det lille toget som går ut til Villa Catullus. Det er en enorm opplevelse. Men turen dit ut er også en fantastisk opplevelse. Gatene blir trangere jo lenger inn i byen du kommer. Mest for smau å regne. Noen steder kan du ta på veggene på begge sider samtidig.
Kirken San Pietro in Mavino dukket vi tilfeldig bort i. En liten, beskjeden kirke som bare ligger der i en gate. Fantastisk! Trang, mørk, enkel og vakker.
Stikk inn i kirken! Om så bare for et par minutter. Såpass er opplevelsen verdt. Her er ikke nødvendig å granske kunst eller små detaljer om du ikke gidder. Kjenn på atmosfæren, reis tilbake i tid.
I gatene myldrer det av mennesker. Stapp fullt. Jo lenger inn i byen du kommer, jo færre mennesker. Hold til høyre og du går ut mot vannet i retning Cattulus villa-ruiner. Turen ut tar et kvarters tid i rolig tempo. Og rolig var akkurat vårt tempo. Gradestokken sto og stanget opp mot 40-merket. Det er ikke bare deilig...
Det går an å kjøre bil inn i byen. I alle fall for noen. Jeg har ikke undersøkt, men det står en vakt å vokter byens eneste innkjørsel. Sannsynligvis koster det penger. Men det er ingen god grunn til å kjøre inn her om du ikke bor her. Det er flust av parkeringsplasser rett utenfor byen. Det er heller ingen god ide å kjøre til det stopper. Finn deg en plass på en av de store plassene på høyre side før det blir trangt. Det er ikke mer enn noen få hundre meter å gå. Og allerede her begynner opplevelsene.