Slott til lyst

Detaljer

Published: søndag, 01. mai 2011 16:42

Läckö slott i Lidköping er slottet som fikk meg interessert i slott og historie en sommerdag i 1998. Artikkelen er fra 1999, det første bilde fra 2007.

Har du en helg du ikke vet hva du skal gjøre? Hiv deg i bilen og kjør til Lacko slott Reiser du tidlig på formiddagen, rekker du det hvitkalkede slottet mens det ennå ligger badet i ettermiddagssol.



Uansett hvor mye vi leter, i Norge finnes ikke maken. Slottet utenfor Lidkøping i Sverige er en historiebok. Ikke levende, men nesten. Du føler det når du går opp den gruslagte gangveien mot slottet, 700 år historie. Sju hundre år.
Fyrstelig

Husk dette navnet: Grev Magnus Gabriel De la Gardie. Mannen skal ikke ha æren for at slottet ble bygget, men i løpet av de knappe tretti årene han hadde det enorme huset i sin besittelse, rakk han å sette sitt preg på slottet. I kraftig monn.
Ned til veien igjen, se opp mot de hvite murene. Det er varmt i været, sola har jaget alle skyene langt vekk. Ingen av dem er i syne. Se tårnene som blir høyere og høyere jo nærmere du kommer. Du går inn portalen, kanskje er det ikke De la Gardie du føler men straks du er innenfor muren kjenner du det: Suset. Stillheten, murene snakker til deg. Du er på side en i historieboka.
Reiser tilbake

Du er i år 1298. Grev Magnus Gabriel var det ingen som hadde hørt om. Derimot biskop Brynolf Algotsson av Skara er den som historien forteller at bygde først der hvor Lacko står i dag. Beliggenheten er ubeskrivelig og vanskelig å forstå for oss nordmenn. Den stolte bygningen er plassert ytterst på en odde i Vänern, vel to mil fra Lidkøping.
Det ubeskrivelig ligger i Vanern. Hele Akershus fylke ville ha fått plass i vannet, Mjøsa blir for en vannpytt å regne i forhold. Derfor ser du ingenting når du skuer forbi slottet i retning Karlstad i nord, foruten vann. Der hvor horisonten brytes, er intet annet enn vann. Plasseringen er både en naturperle og strategisk riktig for overvåkning. Ingen kunne komme overraskende på Lackos voktere.
Opp og ned

Ilden vant over slottet en gang i 1470-årene. Men biskopene i Skare bygde det opp igjen og utvidet det. Biskopene forsvant. Den siste av dem, Magnus Haraldsson, ble tvunget til å overgi slottet til kong Gustav Vasa.
Den brølende stillheten forteller mer. I hele første halvdel av det 17. århundre var Lacko gjenstand for bygging. Da Jacob De la Gardie døde i 1652, overtok sønnen Magnus Gabriel. Tretti år gammel var den nye slottsherren. Konen til greven overgikk ham i rangen, fyrstinne Maria Eufrosyne of Pfalz-Zweibrucken het hun. Verken mer eller mindre.
Like imponerende som navnene, var rikdommen til dette ekteparet. Over tusen gårdsbruk måtte tåle å betale skatt til dem. Til gjengjeld eide de også en hel rekke svenske slott rundt forbi. Til tross for det imponerende byggverket unge grev De la Gardie overtok, var han ikke fornøyd med renessanse stilen. I 25 år gjorde han om til barrok. Deretter gikk det rake veien rett utfor. Slottene ble konfiskerte og greven måtte nøye seg med ett eneste slott.
Inn en dør

Slik er historien. Meget har skjedd i seinere år, men ingen har satt sitt preg på slottet som nettopp ham.
Gå inn første dør til venstre når du kommer ut av forgården og inn i selve borggården. Vel er Europa full av flotte slott, men ingen er så nær innen rekkevidde som praktfulle Lacko. Slottet bugner over av kostelige kunstverk. Uansett hvor lite man er interessert i maleriene som er utlånt fra nasjonalgalleriet, er bygget imponerende. Uansett hvor lite du er interessert i museer, Lacko vil forhekse deg.
Original utsmykking

Selv de nakne rommene i første etasje, er rikt utsmykket. Direkte på kalkveggene med sirlige malerier. Gjør det med en gang. Gå rett opp i Ridderhallen. Har du ikke blitt imponert til nå, så blir du det.
Grev Magnus hadde penger og likte å vise det, derom hersker ingen tvil. Hvem av oss som leser disse ord forventer at stua vår vil bli besøkt av titusener hver eneste sommer - om 300 år?
En stakket stund før horden av turister har rukket å pakke feriekofferten, er stillheten om mulig enda mer øredøvende i dette rommet. Enorme malerier fra felttogene i Europa dekker store deler av veggene. Over, under og ved siden er de mest sirlige border og mønstre dekorert direkte på veggen. Fra taket henger englene der hvor de alltid har hengt.
Lukk igjen øynene, du reiser 300 år tilbake.
Etegilde

I sommer blir det etegilde i slottet. For stiftelsen som besørger slottets ve og vel, har bestemt at i sommer skal det diskes opp med festmåltid i spisesalen. Med 35 retter fordelt over tre måltider. Nøyaktig slik grev Magnus sørget for å få stelt i stand til fest.
Eller i hvert fall nesten slik.
Ord kan ikke beskrive, kun det blotte øye vil forstå. Mens heten begynner å bli påtrengende ute, er her inne så svalt at det ikke er noe problem med å forstå en av de seinere slottsherrer som brøt med enhver god byggeskikk og byttet ut mange åpne peiser med ovner. For det aktverdige byggverket er ikke noe resultat av en unison byggeskikk. Snarere forteller det om et vell av ombygninger og ditto påbygninger. Om det ikke er riktig å blande sammen byggestiler, så forteller uansett resultatet en stor del av historien alene.

Mon tro om det ikke var her Tornerose sov i hundre år?

Publisert lørdag 05. juni 1999  i Varden, Skien