Slottsbyen du aldri har hørt om!

Luxembourg er et unikt land å dra på oppdagelsesferd i. Fra vårt hold i Grevenmacher ved Mosel, er det mindre enn 80 kilometer til den andre enden av landet. Litt før halvveis kommer du til Larochette.

LarochetteHvorfor havnet vi her? Nei, se det har jeg ingen peiling på. Byen og slottet bare dukket opp i skogen...
Hva du ser på bildet, er hva du får. Altså en knøtt liten by. Kommunen er litt mer beriket med folk enn Fyresdal, størrelsen er en brøkdel. Her er til og med et par campingplasser, men dit kjørte aldri vi. For hva skal vi med camping når vi har slottet i Larcohette?

Nedenfra ser den ikke spesielt spennende ut, men slik kan du tenke overalt. Har du sett et slott har du sett dem alle. Eller festning da, for det er det dette er. En rein festning som sannsynligvis inneholdt det meste av byen i sin tid. Dette er kraftig forfalt, er mest for en ruin å regne, men har blitt ditto kostet på og renovert. Renoveringen holdt også på da vi besøkte stedet i 2008.

Opplevelsen med dette slottet er for meg delt inn i to. Selve slottet, selvsagt, i den ene. Men i den andre ende, reisen. Grevenmacher ligger på grensen til Tyskland, ikke langt fra Trier.  Måten vi kom til denne byen var rett og slett å stille inn navigasjonen i bilen etter attraksjoner i nærheten. Helt tilfeldig valgte jeg denne lille byen.

Bilturen dit opp, er trolsk.Verken mer eller mindre. Skogen er frodigere enn det meste av hva jeg har sett. Kanskje med unntak av de regnskoglignende områdene i det indre øst i Australia.  I Larochette er det også lagt opp 30 kilometer med fotstier i området. Og 30 kilometer er et godt stykke vei i dette landet ... Skogen er tett og vegetasjon en anelse annerledes enn hva du støter på de fleste andre steder. Årsaken er sansynligvis fjellet. Dette er også en artig detalj med dette landet, som ligger midt i det flate landskapet du kommer inn fra via Moseldalen fra Tyskland. Her bukter det seg opp og ned, om enn ikke akkurat i alper så i små berg og stupbratte skråninger.



Omgivelsene forteller litt om hvorfor denne festningen er bygget opp akkurat her. Landskapet er tett, men to daler møter hverandre i et kryss. Røttene til stedet går tilbake til rundt 1100. Tenk at rett "borte i gata" til Trier hadde romerne porten til Romerriket.

Som "fels" på tysk, så er navnet Larochette hentet fra fransk og grunner i grunnen. Altså fjellet - eller steinen som borgen er bygd på.

Under restaureringen av dette slottet, er det hengt opp en rekke bilder som forteller historien på en slik måte at ord blir overflødige. Meg faller dette pladask midt i hjertet. Fordi de hjelper tankene på gli til å tenke hvordan det var å befinne seg i denne verden i den riktige tiden. Artig!

Hvis du her leter etter en mening som skal hjelpe deg til å fortelle hvorfor du skal velge dette blant tusenvis av reisemål i Europa, ja da vil du lete lenge. Eller du har funnet det allerede.

Larochette er ikke et sted jeg vil si at du burde reise alene for å besøke. Men er du i Luxembourg, så kan det være et godt sted  å stikke innom. Om ikke annet for å se på landskapet. I Luxembourgville vil du alltid støte på folk som snakker både tysk, engelsk eller fransk - men ute på landet kan det være rein tombola å treffe noen som snakker noe annet enn luxembourgiansk. Men da fungerer norsk utmerket!