I 1987 tok gikk jeg en dag inn på et fly i London, 18 timer seinere gikk jeg ut av det samme flyet i Tokyo. Jeg sov ikke ombord, men bortsett fra en kort mellomlanding i Anchorage i Alaska, endret ingenting seg underveis. Ennå husker jeg jeg tenkte: hva var det som skjedde?
Hvordan har verden forandre seg så mye uten at jeg har merket noe? Så kom en ny tanke, tanken som forandret mitt syn på omgivelsene. Hva finnes i mellom, hva gikk jeg glipp av på reisen fra Europa til Det fjerne Østen?
Den tanken dukker stadig opp. Kanskje er det en av årsakene til at jeg elsker å reise. Ikke nødvendigvis for å reise noe sted, snarere for å reise. Gleden av å være underveis. Med campingvogn er det mulig nesten lettere å finne ut hva som er bak svingene. På bildet over ser du Rhinen. Akkurat der oppe hvor du ser den svinge til venstre, der kan du komme til Davos hvis du fortsetter. Eller til byen Chur. Aldri hørt om den? Ikke jeg heller, ikke før. Men jeg har vært der. En liten oase inne i mellom fjellene. Kanskje skal jeg aldri dit igjen, men minnene er der likevel. Og eneste grunnen til at jeg har vært der, er at det sto en adresse til en campingbutikk på et fortelt å en campingplass. Adressen plottet jeg inn i navigasjonen i bilen og bilen fant fram selv. Vips vi var en opplevelse rikere
Oppe i svingen på bildet er Sveits på begge sider av Rhinen, Umerkelig glir landskapet over til Liechtenstein - men bare på venstre side av elva. Veien bilen står parkert på, er veien opp til Malbun, den eneste byen i lilleputtlandet som ikke ligger langs den samme veien. Og i nesten 1700 meters høyde. Viktigst av alt når du reiser på ferie på denne måten, er å huske på og starte ferien prompte i det du har koblet campingvognen på. Fra gårdsplassen i Skien til bildet over, er det rundt 2000 kilometer. Egentlig ikke så veldig langt, men har du aldri lagt ut på slike turer, er det kanskje en god ide å ta mindre biter først.
Nettopp da er det du har muligheten til å finne ut hva som skjuler seg underveis. Bildet du ser til venstre er tatt utenfor Gøteborg. Vi har kjørt veiene nedover i Europa noen ganger, og E6 gjennom Sverige begynner vi å kjenne nesten hver eneste rasteplass. Kjekt, men samtidig må vi hele tida lenger vekk for å få nye opplevelser... Allerede første dagen på turen i 2007 kjørte vi til den grønne plassen her på bildet. Egentlig litt absurd, fordi den plassen ligger 30 km nord for Lübeck. Det betyr rundt 800 km første dag, pluss tre ferjer. Da kommer fordelen med å ha byttet over til campingvogn. Fra vi kjører inn til resepsjonen til vi er i vater, går det neppe mer enn 10-15 minutter. Og plassen Camping am Strande i Neustad in Holstein, er en oase. Der er vi kjent. En god følelse å vite at vi har et holdepunkt underveis, en havn hvor vi er kjent midt inne i alt det ukjente.
Før vi begynte med reising på camping, hadde i alle fall jeg en liten frykt for at både campingplasser og toaletter underveis skulle være umenneskelige bedritne. Bilder inne i hodet fra to trailerturer til Italia på 80-tallet, sørget sannsynligvis for den frykten. Men kast bort bildene, som oftest er rasteplassene fire divisjoner høyere opp enn dem du finner langs veinettet i Norge!
Vi har en regel med oss ombord når vi legger i vei, nemlig at vi ikke har dårlig tid. Aldri skal vi rekke noen ferjer, aldri skal vi til noe helt konkret sted. I alle fall ikke mer bestemt enn at det er lov å ombestemme seg underveis. Og like viktig, det er alltid tid for en pause! Sjelden kjører vi mer enn 1,5-2 timer før neste stopp, men stoppene er sjelden lange. Det betyr at vi nesten aldri spiser og tanker på samme plass, og da er det jo logisk at det er først neste gang vi skal på do..? Til høyre her ser du en annen av våre oaser, nemlig Camping Katzenkopf i Sommerach, rett over i Bayern og ikke så langt i fra Würzburg. Noen sverger til å legge seg til på rasteplasser, parkeringsplasser eller hvor-de-nå-måtte-klare-å-stanse. Dem om det. Fordi vi kun skal ha en overnatting etter dagsetappen på 600 km, tar vi kun en kvikk stopp. Uten å koble av hengeren. Litt billigere og enda litt enklere. Samtidig får vi flere timer til å slappe av i litt flottere omgivelser enn i en asfaltjungel.
