Navigasjon i bilen

Jeg sverger til kart. Skikkelige papirkart til å ta og føle på. Som et supplement til ordentlig navigasjon.

Prisene på navigasjons-utstyr raser. Håndholdte finnes nå for en slikk og ingenting. Til og med dem som er originalmontert i bilen har falt kolossalt. Den du ser til høyre her ble kjøpt i januar i 2007. Prislappen var ubeskjedne 26.000 kroner pluss stemmestyring og blåtann til telefonen. Da den nye Mondeo ble lansert i sommer, hadde prisen falt til 16.000 kroner.

Forskjellen på denne og den du kjøper til 1500 kroner på Elkjøp, kan helt sikkert ikke forsvare prisen alene. Selv om du styrer klima, CD-veksler, stereo og telefon i tillegg til telefonen, så er de mye dyrere. Fordelen er som her at du får 7'' skjerm og at de er fast montert i bilen og ikke passer til noen andre biler. Altså, at de ikke er så veldig interessante for tyver flest.

Nok om det. Første gang jeg så en slik i en bil, var i en Nissan Leopard i Hakone  i Japan - i 1987. Mye har skjedd siden da, men teknikken er faktisk gammel. Like fullt er det et utrolig arbeidsredskap. På bildet ser du bilen stå ved Reisdenzplatz. Det er i Würzburg i Bayern. Vi befant oss på Camping Katzenkopf et stykke unna. Jeg hadde lyst til å se dette palasset, men hadde ingen ide om hvor det lå. Jeg fant ut at byen har cirka 130.000 innbyggere og helt sikkert mange veier.

Så spurte jeg bilen. Jeg gikk rett inn i menyen for severdigheter og bilen visste adressen. 32 kilometer. Det unike med slik systemer er ikke at de alene finner veien, men de leier deg tilbake på rett kurs når du har tatt feil fil. Dermed er det bare å hoppe i det. Alle nervene for nye storbyer forsvinner som dugg for solen

Og som du ser på bildet rett over, det kan stemme at det er rundt 100 meter igjen til palasset...

På bildet til høyre ser du at det er veiarbeid på veien vi kommer inn på. Det kan være greit å vite, er TMC ordentlig utbygd slik som i Tyskland (dette bildet er i Danmark) så fungerer det helt supert.

Hør bare her: Vi kom kjørende på årets andre dag. På radioen hadde stemmen med trafikkmeldinger begynt å ramse opp alle motorveiene med køer. En av dem hadde 7-10 km stillestående kø. Mens klumpen i brystet begynt å bygge seg opp, skar plutselig den blide damen i dashbordet igjennom på sitt klingende svensk: Det er kø. Vil du kjøre en omvei?

Ja, svarte jeg.Og vi fikk. I et par mil dro vi med campingvogna gjennom små landsbyer og langsetter jorder. Hele tiden mens vi så tre filer med stillestående trafikk på motorveien til venstre. Faktisk er det nesten som om vi skulle ha vært lokal kjente.

Det var alt skrytet. Så en tankevekker. GPS vet aldri om du har en camping i hekken. Derfor lokker den deg gladelig ned bakker som du helst ikke burde kjøre med campingvogn om du er glad i deg selv og utstyret dit. Eller hva med et trangt nåløye over torvet i en landsby

Derfor: Ha alltid gode kart i tillegg. Med dem er det også lettere å legge opp lengre dagsetapper.