Landsbyen i skyene

Malbun er nesten et absurd lite sted. Jeg vet ikke veldig mye om det, for jeg har nemlig bare vært der mens det var middagspause i sommerferien 2007.

Malbun

Liechtenstein er knøttlite. Hvor lite nytter det egentlig ikke å forstå før du kommer fram. På vei ut av Østerrike etter å ha passert Feldkirch, støter du på dem. At grensevaktene er sveitsere er kanskje ikke så merkelig, for det lille landet har ikke kapasitet til å passe på seg selv.

Høydemåleren på klokka mi målte 1642 meter. Det er sånn nogenlunde korrekt. Jeg husker ikke eksakt hvor høyt det er nede i dalenn i Vaduz, men jeg mener det er er rundt 500 meter. Faktisk er dette den eneste ordenlige sideveien i Lilleputtstaden med bare et par hundre år historie. Og det er ikke noen vei for pyser, selv om jeg tok sjansen. For jeg er nemlig en pyse blitt. Takk og lov for at jeg ikke hadde noen tilhenger slengende bak bilen her.

Rhinen LuftigJeg skal forklare hvorfor. Nede i dalen ligger en liten by som heter Triesen. Hvor stor den er, kan du tenke deg når hovedstaden Vaduz er 5000 og hele landet sånn rundt 35.000 mennesker. Bak Triesen finnes en annen listen by, nemlig Triesenberg. Og Trisenberg er intet annet enn litt mer Trisesen, bare oppe i berget. Dessverre har jeg ikke bilde derifra, det var nemlig knapt muligheter til å stanse opp.For Triesenberg er ikke en by slik jeg noen gang har sett en by før. Husene ligger på begge sider av veien, veien snor seg opp i en serpentiner oppover langs alpesida. Jeg sa til meg selv at jeg egentlig ikke er så veldig glad for å kjøre på slike veier. I alle fall ikke dem som ikke har rekkverk på seg. Og det var det ikke plagsomt mye av her. Tenk deg selv, her går det oppover og oppover. I alle fall til rundt 1000 m.o.h. før du går inn i en tunnel. Inne i tunnelen går det oppover. Og oppover. Og hva gjør det på andre sida, om det ikke går enda mer oppover?

Høyt nokStigningen er ikke så ille, kanskje ikke mer enn 16-18 prosent på hovedveien. Den gamle veien utenom tunnelen er derimot på 24 %. Skal jeg dit, skal det være til fots!

Naturen opp er spektakulær. Utsikten er enorm. Når du kikker ut over denne delen av Rhindalen, forstår du plutselig alt. Elva deler dalen i to. Til venstre Liechtenstein og på den andre siden ligger Sveits. Motorveien er i Sveits. Liechtenstein har ikke slikt. Ei heller Sykehus. Det er på andre sida. La oss si det på denne måten, en nederlender tipset oss om Heidiland litt lenger borte ilandet. 15 kilometer eller så.

- Jammen, riksgrensen går jo rett derborte, bare to kilometer unna, proteserte jeg. - Nei, sa nederlenderen. Jeg har vært i Heidiland, men ikke i Sveits.

De 15 kilometrene var riktig, men et av skiltene han må ha passert, var nettopp riksgrensen...

Malbun har restauranter, Malbun har butikker. Og gamle hytter. Men mest nye hytter, skianlegg og anlegg myntet på turister. Uten turister er ikke Malbun verdt livets rett. Det vil si, uten turister hadde Malbun vært en liten perle i et vanvittig flott terreng. Da vi besøkte stedet, var det knapt andre der. Bortsett fra noen amerikanere som tok stolheisen opp til et av de 2000 meter høye fjellene rundt Malbun. På den andre iden ligger Østerrike.

Kanskje hadde ikke dette stedet vært så veldig spesielt, om det ikke hadde vært for at det er nettopp i dette lilleputtlandet. Men det er det jo. Og utsikten ned mot Rhindalen er noe du bør unne deg om du er på disse kanter!