Del 8 Veien videre - ut av Italia

En reise tar alltid slutt, derfor ble det på tide å komme seg ut av Italia. Denne gangen via Dolomittene og ut til nordøst og inn i Østerrike ved Villach, kloss opp i grensa til Slovenia. Italia rast

Overraskelser er som oftest morsomme, men ikke denne dagen. Navigasjonen i bilen har stort sett vært til glede, men ikke denne gangen. For ut fra Jesolo ville den ha oss inn på en annen vei enn den vi tok da vi kom inn til Lido di Jesolo. Da burde vi ha ant fare og ikke fred. For veien ble først smalere. Så ble den smalere. Og så ble den smal.

Italienere har øyensynlig en litt annen selvtillit enn hva jeg har. Derfor tok de seg ikke bryet med å bremse ned da de møtte oss. I stedet la de bilene sine delvis ut i grøftekanten. Dem om det.  Like etter at jeg sa det kom jeg ut på en liten bru over en bekk. Og da kom det en stor Lancia i mot. Han bråbremset da han plutselig forsto at brua var smal og campingvogna fulgte etter Mondeoen. Han fikk stanset, men da var det ikke mer enn en tynn stripe lys mellom hans speil og Fendten bak. Men det gikk

Så dukket det opp et skilt med "Forbudt for lastebil". Jeg tenkte at dette er et dårlig tegn, men siden navigasjonen ville ha oss inn, ville jeg fortsette inn i landsbyen. Og det gikk fint. Litt trangt rundt hushjørnene, men siden det ikke var andre biler der, var det intet problem. Da dukket skiltet med maks 2,5 tonns aksellast opp. Det var et enda dårligere tegn tenkte jeg, men akk - vi er jo ikke så tunge. Så jeg kjørte. Og da ble det smalt. Plutselig kom vi inn i ett kryss hvor vinkelen mellom vår vei og den andre veien anslagsvis var 120 grader eller mer. Og der måte vi kjøre. Det ble nesten saks mellom bil og CV, men det gikk. Og rett over en liten bakketopp og ned mot en elv. Da sto det skilt med maks 2,30 bred. Kan italienere være så gale at det da ikke er bredere enn 2,30, eller er det noe å gå på - som hjemme.  Bakover kunne jeg glemme å komme. Oppoverbakke og 120 graders sving på smal vei med biler som plutselig dukket opp, det går bare ikke i teorien en gang. Vi lot det stå til og krabbet oss over broen med en liten bomstasjon midt på. Derfra og ut til A4 var det tre kilometer i følge bomvakten. Og det stemte.

Camping Wien SüdDessverre ble det ikke tatt noen bilder på dette strekningen. Det er fordi vi brukte all energien til å ønske oss å komme vekk. Ennå i dag aner jeg ikke om vi har vært på dette stedet, eller om det har vært et mareritt. Uansett kostet snarveien oss minst en time...

Viktigere er det at det var en vakker strekning å kjøre veien videre til Villach, rundt 300 kilometer fra campingplassen. Og derfra til Wien, nye 300 kilometer. Ikke like vakkert og spesielt som Brenner, men verdt å legge reisen denne veien. Enten om Wien eller rett gjennom fjellet til Salzburg og München.

Begge de to første bildene på siden er forøvrig fra den siste etappen ut av Italia, helt på tampen før grensen til Østerrike.

Fordi det stort sett regnet etter at vi passerte Villach, ble det ikke tatt særlig mye bilder på strekningen. Vi ville til Wien, få plassert vogna på Camping Wien Süd og komme oss ut i byen. Og så vi gjorde, uten noe mer trøbbel. Her er vi kjent og livet ble med en gang mye lettere.